Når jeg nå har skrevet noen innlegg på bloggene mine gjennom de siste to skoleårene og laget to nettsider, ser jeg hvor ufattelig lang tid dette tar, og skjønner godt hvorfor mange godt voksne tar avstand fra alt det digitale. Det er jo så mye enklere å skrive med penn og papir, i stedet for å slå på datamaskinen, vente til den er klar, finne et skriveprogram, for så å kanskje være klar for å skrive. Hvordan skal man klare å huske det man skulle skrive så lenge?

Men på den annen side, så ser jeg hvor lett alt går med for eksempel disse smarttelefonene. Får jeg en ide til en tekst, om så midt på natten, finner jeg bare fram til et skriveprogram der og da og kladder løs. Og dagen etter så ligger kladden klar.

For litt siden møtte jeg en av lærerne jeg hadde på barneskolen. Jeg fortalte han om Norsk2 og at vi skulle lære mere om ikt der. Da snøftet han bare å sa at han var glad han ikke var lærer lenger. Han klarte ikke å følge med dagens utvikling med digitale tavler og klassepcer. Han fortalte at han hadde en gang en pc, men den hadde han stuet bort for lenge siden.

Da lurer jeg litt på om det digitale i skolen bare plutselig en dag eksploderte? For meg virker det litt slik. På bare de 4 årene jeg hadde vært borte fra skolen, fra 2006 til 2010 hadde alt forandret seg. Fra å ikke ha datamaskiner annet enn på biblioteket og datarommet, til å ha hver sin private datamaskin. 

Jeg tenker at da er det ikke rart om det er noen som faller av hvis utviklingen er så ekspolderende.